– Med denne taksonomien får bærekraft utvilsomt en mye større betydning. Når taksonomien innføres er foretakene pliktet til å dele visse helt konkrete og dokumenterbare opplysninger, blant annet om hvor stor del av omsetningen og investeringen som er grønn, sier partner Andreas Lowzow i advokatfirmaet Schjødt.
1. januar 2022 trer de første opplysningsforpliktelsene iht. EUs nye taksonomi i kraft, som en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans. Da får de europeiske foretakene som omfattes av taksonomien, hovedsakelig større selskaper, krav om rapportering på de to første av totalt seks vedtatte miljømål.
– Dette er noe jeg har sett behovet for lenge, og som jeg har gått og ventet på. Legalt sett har jeg ofte dratt meg i håret over føringene rundt ESG og bærekraft. Det har vært utrolig mange inngangsvinkler, og alt har vært veldig luftig. Med den nye EU-taksonomien får vi endelig noe konkret å forholde oss til, sier partner Andreas Lowzow i advokatfirmaet Schjødt.
Lowzow har lang erfaring innen kapitalforvaltning, og har arbeidet med fagfeltet ESG i godt over et tiår. I 2018 skrev han et innlegg om den kommende EU-taksonomien, som han har fulgt siden den var i støpeskjeen.
– Innlegget mitt fikk ingen oppmerksomhet overhodet, verken internt eller eksternt. Heldigvis har interessen for dette utviklet seg godt siden den gang, sier Lowzow lattermildt.
En ny tilnærming til bærekraft og ESG
EU-taksonomien er et klassifiseringssystem som definerer hvilke aktiviteter som anses å være «grønne» (eller miljømessig bærekraftig). For å kvalifisere som bærekraftig i henhold til taksonomien må aktiviteten blant annet bidra vesentlig til ett eller flere av seks fastsatte miljømål:
- Bremse og begrense global oppvarming og klimaendringer
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk og vern av vann- og havressurser
- Omstilling til en sirkulær økonomi
- Forhindre, forebygge og kontrollere forurensing
- Beskytte og gjenopprette biologisk mangfold og økosystemer
Klassifiseringssystemet er en viktig del av EUs “grønne giv”, og skal bidra til EUs ambisiøse mål om et klimanøytralt Europa innen 2050. Taksonomiens hovedformål er å bidra til begrensningen av grønnvasking og omdirigeringen av kapital og investeringer til de aktivitetene som defineres som grønne og bærekraftige.
For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig må den oppfylle fire viktige kriterier:
- Den må bidra vesentlig til minst ett av EUs seks miljømål
- Den må ikke være til skade for noen av de andre miljømålene
- Den må oppfylle minimumskravene for sosiale rettigheter
- Den må være i overenstemmelse med såkalte tekniske screeningkriterier
– Dette er en helt annen tilnærming til ESG enn det vi har hatt tidligere. Til nå har vi hatt en veldig stor grad av frihet, med få reguleringer med hensyn til hvilken informasjon vi skal dele og hvilke kriterier vi skal følge. Børsnoterte foretak har riktignok enkelte ESG-opplysningskrav i regnskapsloven, men disse er veldig vage. Det er stor fleksibilitet når det gjelder hva man velger å ta med, og hva man gjemmer litt bort i en disclaimer, sier Lowzow.
– Når dette innføres er foretakene pliktet til å dele visse helt konkrete og dokumenterbare opplysninger, blant annet om hvor stor del av omsetningen og investeringen som er grønn. Da blir det enklere for alle, herunder investorer, långivere og kunder, å vurdere hvor grønt et selskaps aktiviteter er, og sammenligne ulike aktører.
Større ESG-ansvar for styret og ledelsen
Med andre ord må alle norske bedrifter være innstilt på en fremtid der bærekraft blir stadig mer sentralt for virksomheten.
– Med denne taksonomien får ESG utvilsomt en mye større betydning. Vi er ferdige med “wish-wash” om at alle jobber for klimanøytralitet. Nå må vi fjerne grønnvaskingen, og finne ut hva som faktisk må til for å nå klimamålene, mener Lowzow.
Dette er en prosess som vil kreve tettere integrasjon av ESG-ansvarlig inn mot toppledelsen, kompliserte juridiske avgjørelser og solide vurderinger av verdikjeden, aktiviteter, tiltak og økonomisk konsekvens.
– Styret og ledelsen ser nå at dette er noe de må stå inne for i langt større grad. Hvor stor del av omsetningen er grønn? Hvor mye investeres i bærekraftige aktiviteter? Og hva med kapitalutgifter og driftsutgifter? Hvis de sier at 30% av virksomheten er grønn, så må dette kunne dokumenteres, og det er styrets ansvar, sier Lowzow.
– En større jobb enn hva mange tror
Det vil trolig ta lenger tid før kriteriene i EU-taksonomien trer i kraft i Norge, og norske selskaper er ikke formelt sett pålagt å rapportere på miljømålene når disse innføres i EU. Likevel påpeker Lowzow at også norske foretak som opererer på det europeiske markedet trolig må forholde seg til det nye klassifiseringssystemet dersom de ønsker å være konkurransedyktige.
– Det er vanskelig å si noe om hvor stor finansiell betydning taksonomien vil ha for norske selskaper. Det beror blant annet på oppslutningen rundt taksonomien og EUs handlingsplan, og hvor mye kredibilitet og aksept dette får hos investorer. Men det vi ser er at investorer nå spør om dette i økende grad, sier han.
Lowzow frykter at enkelte norske aktører allerede er sent ute med å tilpasse seg det nye regelverket.
– Dessverre har det tatt litt tid før dette dukket opp på radaren vår her i Norge. Noen selskaper er langt fremme, mens andre fremdeles trenger en innføring i hva taksonomien er. Enkelte selskaper har kanskje ikke tatt dette nok på alvor, noe jeg mener er en strategisk feilvurdering. Terskelen for å sette seg inn i dette materialet er høy, og det er utfordrende å få et fullstendig overblikk. Det er en større jobb enn hva mange tror, fastslår han.
– Det jeg ser er at veldig mange angriper dette fra et compliance-ståsted, men dette er ikke et compliance-regelverk. EUs ambisjoner er veldig mye større. Selskapenes tilnærming til taksonomien, og den potensielle økonomiske konsekvensen, må ses i sammenheng med den helhetlige bærekraftspakken fra EU, understreker Lowzow.
Ikke enig i kritikk
Ikke alle deler Lowzows entusiasme for den nye EU-taksonomien, som også har blitt møtt med en god dose kritikk. Enkelte mener systemet svekkes av at det er binært – at man enten er grønn eller ikke grønn – og at dette ikke reflekterer det faktiske verdensbildet.
– Dette er en sannhet med modifikasjoner. Taksonomien definerer riktignok hva som anses som grønt og ikke, og hvilke aktiviteter som bidrar vesentlig til et mer bærekraftig samfunn, men den sier på ingen måte at aktiviteter som ikke defineres som grønne er utelukkende negative. Formålet med taksonomien er å gi selskaper et veikart de kan følge, ikke å avgjøre hva som er gode eller dårlige bedrifter, påpeker advokaten.
En annen gjentatt kritikk er at det nye klassifiseringssystemet ikke legger forholdene godt nok til rette for midlertidige aktiviteter og finansiering i en overgangsperiode.
– Dette fremstår for meg som en misforståelse. Regelverket legger opp til en stabil overgang for selskapene, svarer Lowzow kort.
Likevel medgir han at taksonomien vil by på større utfordringer for enkelte bransjer.
– Ser man for eksempel på havbruksnæringen, så har de pr. dags dato ingen definerte kriterier å forholde seg. Da har selskapene heller ikke muligheten til å definere seg som grønne, og de vil få en utfordring med å kommunisere sin bærekraftsvirksomhet, sier han.
– Jeg forstår at EU-taksonomien kan oppfattes som utfordrende, og at den ikke nødvendigvis blir godt mottatt av selskaper som har fått nye kriterier som gjør at de ikke lenger er like grønne som de tidligere har fremstått. Men for de aktørene som er vant til å forholde seg til strenge reguleringer, de som er opportunistiske og ser mulighetene her, kan EU-taksonomien brukes som et veikart for videre organisering, posisjonering og utvikling av virksomheten, avslutter Lowzow.
Om BackerSkeie
BackerSkeie Executive Search er et ledende selskap i Norge innen Executive Search med lang erfaring fra rekruttering av fremragende ledere og styremedlemmer til norske og internasjonale selskaper. Ta kontakt med en av våre erfarne rådgivere for en samtale om hvordan vi kan hjelpe deg.
