– Når jeg spør norske startups hva som er viktigste hinder for videre vekst, så svarer de kompetanse, ikke kapital, fortalte administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.
Managing Partner i BackerSkeie, Knut Ole Tande innledet topplederfrokosten med å si at BackerSkeie aldri har opplevd at kravet til endring og omstilling har vært større enn nå.
– Etter å ha rekruttert over 1500 ledere de siste 18 årene ser vi nå at start-ups konkurrerer om akkurat de samme ledertalentene som etablerte virksomheter innenfor privat og offentlig sektor. Kravet og ønsket om å få inn de rette talentene er viktigere enn noen gang, innledet Tande.
Innovasjon og startups i en tid med pandemi og krig
– På veien hit i dag tenkte jeg på: Er det ikke litt rart å snakke om innovasjon og startups i en tid med krig og pandemi? Også tenkte jeg en gang til: Tvert imot så er det viktig. Vi har sett i pandemien hvor viktig innovasjon er for å løse samfunnsutfordringene. Tilsvarende er det nå, innledet administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli sitt foredrag.
Haugli nevnte at «flere gode grundere» er et av Innovasjon Norges tre hovedmål.
– Norge har på mange måter en mer sammenlignbar økonomi med oljerike stater i midtøsten enn våre naboland. Vår økonomi er i hovedsak avhengig av noen få store og råvarebaserte næringer. Vi må skape nye bedrifter innenfor nye næringer som kan gi fremtidige arbeidsplasser og eksportinntekter, mente Haugli.
Haugli viste til at synet på startups og gründere med tiden hadde utviklet seg. I Kunnskapsforlagets fremmedordbok fra 1986 ble gründer definert slik: «grunnlegger av forretningsvirksomhet (oftest i nedsettende betydning); person som starter et svindelforetagende». Gründerbegrepet har heldigvis utviklet seg, sa Haugli til stor latter fra salen.
Kompetanse, kunder og kapital
Haugli mente tre viktige stikkord for startups var kompetanse, kunder og kapital. Hans erfaring var at norske oppstartsselskaper investerer for sent i kommersielle ressurser.
– Ingen sitter rundt frokostbordet sitter og sier til barna sine: «Du bør bli selger», men det burde vi kanskje. For lite ressurser går på å bygge merkevare og markedsstrategier. For mye ressurser går med på å utvikle og vi tester mot markedet for sent, mente Haugli, som viste til at norske startups ligger bak sammenlignbare utenlandske selskaper på å investere i kommersiell kompetanse. .
– En annen kompetanse vi har for lite av i Norge i dag er skaleringskompetanse. En skaleringsreise i Norge handler om internasjonalisering og det å møte kundebehov ute. «Born global». Den gamle oppskriften med å lykkes i hjemmemarkedet først, før man går ut i verden gjelder ikke for alle i dag, sa Haugli.
Han viste også til at flere startups mangler digital kompetanse og sliter med å rekruttere gode nok digitale ressurser.
– Når vi i Innovasjon Norge spør norske startups hva som er viktigste hinder for videre vekst, så svarer de kompetanse, ikke kapital, fortalte Haugli.
Vi får flere gode grundere
Haugli viste til gledelige statistikker som viste at 2020 var et rekordår for bedriftsetableringer, til tross for at vi sto midt i en pandemi. Han viste også til at antallet tech-startups hadde firedoblet seg fra 2009 til 2019, og at antallet børsnoteringer hadde gått opp de senere årene.
– Vi får flere gode gründere, men har de forutsetninger for videre vekst? Spurte Haugli, som viste til at den største norske utfordringen var skalering.
Virkemiddelapparatets rolle
– Vi ser nå fremveksten av en ny grønn, norsk industri. Elektrifiseringen vi nå står i vil kreve batterier. Her kan Norge ha en ledende rolle. Norge har alle muligheter til å bringe grønne batterier til verdensmarkedet. Dette er også startups, men disse startups er ofte mer avhengige av andre elementer, eksempelvis havnetilgang, strøm, enn de mer typiske tech-startups, forklarte Haugli.
Han viste videre til at Innovasjon Norge bidrar med lån og tilskudd til oppstarts- og vekstselskaper. Det er god geografisk spredning, nye norske industrisatsinger og tech-selskaper.
– Vi gav 9,2 mrd. i lån og tilskudd til over 5000 prosjekter i fjor. Det er økt oppstarts- og skaleringsaktivitet i hele landet. Av våre prosjekter var andelen grønne prosjekter på hele 61 %, denne endringen skjer fordi det er denne type innovasjon og utvikling næringslivet etterspør, kun i noen enkeltordninger stiller Innovasjon Norge spesifikke krav om klimautslipp, forklarte Haugli. Han understreket at de øvrige 39 % ikke er «brune», men klimanøytrale prosjekter.
– Men hvorfor driver det offentlige egentlig med dette? Jo, Innovasjon Norges arbeid gir effekt. For hver krone i støtte fra Innovasjon Norge utløser dette 1,5-1,8 kr i privat kapital. 96 % sier at Innovasjon Norges støtte er utslagsgivende for at prosjekter kommer i gang. Kundene til Innovasjon Norge har en mervekst i omsetning, verdiskapning og produktivitet sammenliknet med sammenlignbare selskaper som ikke får støtte, sa Haugli.
– Står vi i en krise eller ikke, svaret er uansett innovasjon, avsluttet Haugli.
– Verden er forandret
Investor og rådgiver Trond Riiber Knudsen er en av Norges mest suksessfulle tidligfaseinvestorer. Som CEO & Founder i TRK Group har han blant annet jobbet med startups som Oda, Easee, Otovo, Cognite og Huddly.
– Jeg har alltid vært opptatt av å hjelpe gode ledere og talenter til å få ordentlig forandring til å skje. Da jeg var med på å bygge opp McKinsey i Norge og Norden på 90-tallet var norsk næringsliv i 4.divisjon. Jeg ville bidra til å bringe internasjonale strategier og best practise til norsk næringsliv. Det har hele veien vært viktig for meg å gjøre noe meningsfylt for landet og folkene her. Etter hvert så jeg at talentene jeg jobbet med ville stå på rett side av endringene. McKinsey-folk gikk ikke lenger bare til Telenor, Schibsted og Equinor, de ble gründere. Denne forandringen ville jeg være med på, innledet Knudsen.
– De siste 10 årene har det vært netto 0-vekst i arbeidsplasser i de største norske selskapene. Veksten kommer som følger av innovasjon, nye selskaper og nye næringer. Teknologien og kapitalen er tilgjengelig. Vi må finne talentene som kan utfordre. Da går disrupsjonen mye raskere, mente Knudsen.
Knudsen mente videre at kapitalmarkedet holder med de som driver forandring.
– Det er enklere å få kapital til en ny startup, enn til prosjekter i store selskaper. Det er enklere for NEL å skaffe kapital til et hydrogenprosjekt enn det er for Norsk Hydro. Verden er 180 grader forandret. Det er nå lettere å finansiere nye initiativer i private markeder enn i etablerte selskaper. Hele markedet er nå for forandring, forklarte Knudsen entusiastisk.
Usikkerheten ligger i det gamle
Knudsen mener at staten dessverre ikke henger helt med i utviklingen.
– Vi har masse «stranded assets». Det er ikke slik at lånefinansiert betong og stål er noe mer verdt bare fordi vi kan ta på det. Hvis det er digitale «greier» er liksom alt utrygt. Hvordan hensyntas nå disse «stranded assets» i balansene? Vi er satt opp på en slik måte at vi tror at usikkerheten er i det nye, men nesten hele usikkerheten ligger egentlig i det gamle. Alle lobbyister jobber med å forsvare det gamle, sa Knudsen.
– Ingen forsvarer det nye, med unntak av Håkon og jeg, er det rart vi blir slitne, spøkte Knudsen videre til latter fra salen.
Stor vekst i venture capital i Norge
Da Knudsen gikk ut av McKinsey og startet TRK Group i 2015 var målet å sørge for en dramatisk økning i tilgjengelig venture capital i Norge.
– Norge investerte 200 mrd. i olje og gass i 2015 når jeg startet min satsing. I venture-kapital gikk det inn under 2 mrd. på samme tid, altså under 1 % av olje- og gassinvesteringene. Skulle vi vært på linje med Israel på samme tidspunkt måtte vi brukt 100 mrd. I 2015 investerte jo nesten «ingen» i startups, forklarte Knudsen.
– Nå har vi fått i gang corporate venture capital, de store family offices er med på satsingen, staten er nå med på satsingen gjennom blant annet Nysnø og Investinor. Internasjonal venture capital har stadig mer fotfeste i Norge. I tillegg er Norge blant de landene som nå får mest absolutt støtte fra EU til innovasjon og startups. Her er Innovasjon Norge svært gode rådgivere og er med på å sikre norske bedrifter tilgang på denne kapitalen, fortalte Knudsen fornøyd.
I 2021 var det over 20 mrd. i Ventureinvesteringer. I tillegg ble mange startups børsnotert på Euronext Growth, som gav 38 mrd. i kapital.
– Den dagen venture capital og euronext growth er på høyde med olje- og gassinvesteringene har jeg gjort min jobb og kan pensjonere meg med et smil om munnen, konkluderte Knudsen.
Ny viktig topplederkompetanse
TRK Group har 200 co-investorer i Norge. I sitt arbeid har Knudsen lagt merke til en ny viktig kompetanse for toppledere, som er avgjørende for å lykkes i en ny verden.
– Jeg jobber også med å hjelpe store norske selskaper med å forstå og finne ut hvordan de skal forholde seg til denne teknologiforandringen. Toppledere i dag må forstå hvordan man forholder seg til ekstern innovasjon og det eksterne økosystemet. Det er en viktig kompetanse på linje med det finans var for 20 år siden og marketing var for 10 år siden. Dette har nå blitt en svært viktig topplederkompetanse, mente Knudsen.
Knudsen viste videre til resultatene for TRK Group.
– Av 105 caser har kun 8 gått med tap. 48 % årlig avkastning. 4,4 x return på opprinnelig investert kapital. Det er mulig å investere med suksess i norsk tidligfase, avsluttet Riiber Knutsen.
Næringslivets «Olympiatoppen»
På spørsmål fra salen rundt hvilke kriterier TRK Group går etter når de skal velge sine neste suksessbedrifter svarte Knudsen at det både handlet om å fokusere på temaområder vi i Norge særlig var gode på, og at man måtte kunne problemløse casen til 100 mrd. dollar i recurring revenue i løpet av 7 år.
– Vi tenker på oss som næringslivets «Olymipatoppen». Hvilke av de 30 000 selskapene som startes årlig har mulighet til å komme på pallen i OL? Det at du kan attrahere verdens beste talent er en viktigere indikator/egenskap enn å attrahere kapital, det er kanskje det aller viktigste vi ser etter, svarte Knudsen.
