Å omstille Norge fra olje- og gassproduksjon til bærekraftige energiløsninger er en krevende oppgave. Vi har snakket med Åslaug Marie Haga, avtroppende leder i Fornybar Norge, som har en sentral rolle i å kjempe for gode rammebetingelser for næringen.
For meg har det vært et privilegium å få lov til å være med å etablere Fornybar Norge, fordi jeg mener en sterkere fornybarnæring er fundamentalt viktig for Norges fremtid.
Åslaug Marie Haga var daglig leder i vindkraftorganisasjonen Norwea før selskapet slo seg sammen med kraftnæringsorganisasjonen Energi Norge i 2022. Sammen dannet de den store interesseorganisasjonen Fornybar Norge, som Haga fikk ansvaret for å lede.
– Fornybar Norge ble etablert ved at man integrerte to organisasjoner for å få større gjennomslag. Hovedoppgaven var å forene organisasjonene og samle det vi kaller fornybarfamilien under en felles paraply.
Samarbeid er viktig i kampen om klimaet
Denne paraplyen skal samle fornybarnæringen for å kjempe for en felles sak. Fra nyåret vil også Solenergiklyngen, bransjeforeningen for solenergi i Norge, bli en del av Fornybar Norge
Haga peker på at det er helt nødvendig å samarbeide i en tid hvor energiomstillingen står høyt på den politiske agendaen. Sammen står de sterkere i kampen om å bringe Norge raskest mulig mot et nullutslippssamfunn.
– For å bli hørt i samfunnsdebatten, er det essensielt at flere organisasjoner samler krefter for å gi næringen gode rammebetingelser, og ta de nødvendige skrittene i riktig retning.
Ledelsen må ha en felles visjon for å lykkes
En fusjon er krevende. Haga forteller at de gamle styrenes motivasjon for å utvikle fornybare løsninger i Norge var en helt nødvendig forutsetning for å lykkes med fusjonen av Norwea og Energi Norge.
– Endring er alltid krevende. Du har to ledergrupper som skal samkjøres, og alle får ikke de jobbene de skulle ønsket seg. Styret så et stort behov for fusjonen, og hadde det ikke vært full motivasjon fra begge parter, hadde vi ikke fått det til.
Selv om det alltid er krevende å drive endringsledelse, vil god støtte fra styret og klare målsettinger gjøre det mulig å samarbeide og drive selskapet i riktig retning. Haga forteller at dette var tilfellet for Fornybar Norge.
– Tilbrakte dager og netter for å få Stortinget til å snu
Til tross for en suksessfull fusjon, ble ikke arbeidsoppgavene mindre krevende. Rett i forkant av etableringen av Fornybar Norge, kunngjorde regjeringen at de ville øke skatten på vindkraft ved å innføre grunnrenteskatt og en dobling av produksjonsavgiften. Haga sto i bresjen for å forbedre skatteopplegget.
– Det ble brukt usedvanlig mye tid på å slå tilbake skatteendringene som hadde skapt stor usikkerhet. Vi tilbrakte dager med samtaler på Stortinget og nettene for å tenke ut en klok strategi. Skatteordningen er nå til å leve med. Næringen kan leve med ulike rammevilkår, men ikke ustabilitet. Det vi primært etterspør er stabilitet.
Haga forklarer at prosessen med å bygge et nytt kraftverk eller nytt nett kan ta over ti år. Da er forutsigbarhet helt avgjørende. Det blir vanskelig å finansiere prosjekter om regler og skatt endres underveis. Hun mener enigheten er et steg i riktig retning.
Holdningsendring er nødvendig
Norge har dratt god nytte av oljeinntekter over tid. Som en stor eksportør av olje og gass, har vi et annet perspektiv enn våre naboland, sier Haga. For å nå våre klimamål og samtidig skape fremtidens arbeidsplasser, kreves det en holdningsendring i samfunnet.
– Selv om mange er for klimatiltak, sier de ofte nei når det kommer for tett på dem. Flertallet i Norge er for mer fornybar energi, men vi møter motstand på lokalnivå. Særlig fordi mange ikke vil avsette areal til dette formålet.
Haga forteller at næringen ikke har vært flink nok til å forklare sammenhengen mellom fornybar energi og klima. Som tidligere kommunestyrerepresentant har hun forståelse for at kommunene takker nei på grunn av store naturgrep, men forteller at temperaturøkninger vil true naturen og biomangfoldet i enda større grad.
– Bygger vi ikke ut mer fornybar energi, greier vi ikke å få ned klimautslipp og hindre temperaturøkning. Dette vil kunne ha enda større negative konsekvenser for kommunene som prinsipielt sier nei til utbygging av fornybar energi.
Hun trekker frem Åmot kommune som et godt eksempel og forteller at kommunen har hatt en god demokratisk diskusjon om hvor kommunen kan ha kraftproduksjon, og hvor naturen skal være uberørt. Dette er lagt inn i en kommunal energiplan.
Trenger flere politikere på banen
En viktig arbeidsoppgave for Haga er å ha en god dialog med Norsk Industri, som er den største landsforeningen i NHO. Hun skulle gjerne ønsket at klimaendringer i seg selv var nok for å endre holdningene, men forteller at dette dessverre ikke er tilfellet. Arbeidsplasser virker derimot å være et mer attraktivt tema.
– Arbeidsplasser er noe alle har et forhold til. Vi må få frem hvordan den nye kraftproduksjonen kan sikre eksisterende arbeidsplasser og også fremtidens arbeidsplasser. I dag er det flere eksempler på at de samme kommunene som sier ja til store nye industrietableringer, som krever nytt nett og mer strøm, samtidig sier nei til nye fornybare løsninger.
Haga påpeker at det er viktig å utrede konsekvensene av økt utbygging av fornybar energi i kommunene, slik at beslutningstakerne forstår fordelene og ulempene. Kommunene bør opprettholde vetoretten, men ved å konsekvensutrede har de full forståelse for hva de eventuelt takker nei til.
For at kommunene skal forstå alvorsgraden av å ikke ha en mer offensiv miljøpolitikk, ønsker hun tydeligere politiske signaler fra sentrale politikere.
– Hvis folk ikke forstår hvorfor vi trenger mer fornybar energi, vil de heller ikke støtte det. Større klarhet fra politikere vil gjøre det lettere for lokalpolitikere å ta de vanskelige beslutningene. Dette ville også gjøre det enklere for lokale politikere å stå i de vanskelige avveiningene. Det er dilemmaer hele veien, konstaterer hun.
Ledere må håndtere den nye medievirkeligheten
Medievirkeligheten i dag er helt annerledes enn for 10-15 år siden, og dette påvirker også hvordan bedrifter og ledere får informasjon ut til samfunnet. Haga poengterer at de tradisjonelle mediene vil fortsette å være viktige i tiden fremover, men at man er nødt til å tilpasse seg.
– En av de store utfordringene for ledere i interesseorganisasjoner fremover, utover å jobbe opp mot storting og regjering for å få på plass gode rammebetingelser og å ha en god dialog med medlemmer, er å håndtere den nye medievirkeligheten.
Hun forteller at mange yngre personer innhenter mye av nyhetene på sosiale medier, som blant annet TikTok. Fornybar Norge har også blitt mer deltakende på sosiale flater, men Haga mener at tilstedeværelsen ikke er god nok.
– Vi er ikke så sterke på plattformene som vi burde være, og har diskusjoner om vi burde være på for eksempel TikTok. Det er en ny og krevende form for demokratisering knyttet til hvordan informasjon flyter, og sosiale medier gjør at man må ha helt andre oppsett rundt seg enn tidligere. Hvordan dette skal håndteres tror jeg er umodent i mange organisasjoner og bedrifter.
Diktator for én dag
I oktober offentliggjorde Fornybar Norge at Haga gir seg som leder ved utgangen av februar 2025. Haga ser tilbake på en tid preget av komplekse utfordringer, men også en dyp tilfredshet over å ha bidratt til å styrke fornybarnæringen.
– Jeg drives av en indre motivasjon for å levere på mandatet som organisasjonen fikk. Da kreves det at du må ta noen krevende beslutninger, og du også må navigere gjennom slalåmløpa for å finne frem til de gode løsningene, sier hun og fortsetter:
– For meg har det vært et privilegium å få lov til å etablere denne nye organisasjonen, fordi jeg personlig mener at en samlet fornybarnæring er fundamentalt viktig for at Norge skal møte framtidens konkurranse. Fremtiden er fornybar.
Donald Trump har tidligere uttalt at han vil være diktator i kun én dag, og da vil han utvide USAs oljeleting. Hagas hypotetiske dag som diktator ville sett helt annerledes ut.
Hvis jeg fikk bestemme for én dag, ville jeg sørget for at et samlet Storting fikk beskjed om å oppfylle Norges klimamål og gjennomføre 55 prosent kutt av klimagassutslippene innen 2030. Jeg er redde det blir med drømmen, men vi må ikke gi opp!
