Norsk isotopproduksjon: Et nytt industrieventyr?

Mange europeiske land har satt i gang omfattende insentivordninger for å sikre at ny industri etableres innenfor deres grenser. Dersom vi ikke følger etter, risikerer vi å miste en viktig strategisk mulighet.

Medisinske isotoper spiller en viktig rolle innen kreftbehandling og persontilpasset medisin. Isotopene brukes til å lage radiofarmaka, som igjen bidrar til å diagnostisere og behandle kreftsvulster, og ikke minst raskere sjekke om behandlingsopplegget er effektivt.  Isotopene brukes til å lage radiofarmaka, som igjen bidrar til å diagnostisere og behandle kreftsvulster, og ikke minst raskere sjekke om behandlingsopplegget er effektivt. 

Teknologien som benyttes for å anrike isotoper til medisinsk og industriell bruk, kan også i teorien anvendes til anrikning av isotoper for våpenformål. Norge har signert tilleggsprotokollene til ikkespredningsavtalen, en internasjonal traktat om å ikke spre atomvåpen i verden, og har god tilgang på fornybar energi og sitter på høyteknologisk kunnskap. Thor Audun Saga, administrerende direktør i Norsk Medisinsk Syklotronsenter (Syklotronsenteret), sier at det er stor interesse for å etablere produksjonen av isotoper i mer stabile og pålitelige land, noe som gjør Norge til en ideell leverandør av medisinske isotoper.

– På nåværende tidspunkt er Kina og Russland de største aktørene på markedet for ikke-radioaktive isotoper, noe som medfører en betydelig sikkerhetspolitisk risiko. Produksjonskapasiteten for radioaktive medisinske isotoper er også under sterkt press, fordi produksjonen i dag er avhengig av en håndfull gamle kjernereaktorer som er i ferd med å fases ut, sier Saga, og forteller at de kan bidra til europeisk forsyningssikkerhet ved å produsere ikke-radioaktive isotoper i Norge.

Å bygge ny industri kommer med utfordringer

NMS ble opprettet i 2003 og var den gang den største enkeltsatsingen på avansert medisinsk forskning og diagnostikk som er gjennomført i Norge. Å utvikle ny industri tar tid. Saga forteller at både kompetanse og patenter er blitt utviklet gjennom en årrekke, og at det ville være helt usannsynlig at de ville befunnet seg i en så god posisjon uten den erfaringen som er blitt bygget opp gjennom årene. 

– En drøm blir ikke realisert på en dag. Det må bygges trinn for trinn. Noen ganger tar vi et skritt tilbake, men så lenge optimismen er på plass og vi tror på at vi kan få det til, vil vi se at vi beveger oss i riktig retning.

Syklotronsenteret er eid av Oslo universitetssykehus HF, Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus HF. Å være et offentlig eid aksjeselskap gir fordeler i form av høy kompetanse og godt omdømme, men gir utfordringer i form av begrenset erfaring og interesse for kommersielle muligheter og dermed manglende finansiell støtte til industribygging.

– Ønsker like konkurransevilkår

I motsetning til andre industrier, som havvind- og batteriindustri, er ikke Syklotronsenteret så avhengig av spesifikke rammebetingelser fra staten for å kunne etablere seg. For å lykkes på sikt og sikre norsk ledelse og norsk industribygging, har selskapet imidlertid behov for å konkurrere med like rammebetingelser som i andre land.

Saga forteller at det er veldig stor konkurranse, og at flere land i Europa strekker seg langt for å tiltrekke seg industrien. Han mener Norge ikke har klart å tilpasse seg denne virkeligheten, og beskriver at frykten for å opptre på tvers av konkurranseregelverket i EU noen ganger gjør Norge «mer katolsk enn paven».

– Norge må konkurrere mot land som tilbyr langt mer gunstige rammevilkår. Mange europeiske land har satt i gang omfattende insentivordninger for å sikre at ny industri etableres innenfor deres grenser. Dersom vi ikke følger etter, risikerer vi å miste en viktig strategisk mulighet, advarer Saga.

– Det vi ønsker er like konkurransevilkår som ellers i Europa. At et selskap ikke kan dra til Irland og få en selskapsskatt som er betydelig lavere enn i Norge. Vi trenger en god flyt av varer og kapital inn og ut av landet.

Det er begrenset med offentlige midler til etablering av produksjon av legemidler. Saga håper norske politikere kan få øyne opp for verdiene Syklotronsenteret kan skape, og finner muligheter for å få godkjent insentiver uten at man går på tvers av konkurranselovgivningen. Han trekker frem Nederland som et godt eksempel.

– Vi ser blant annet at Nederlandske og Europeiske myndigheter støtter Pallas-prosjektet med 2 milliarder euro til etablering av ny kjerneraktor. Dette er en ren kommersiell forretning som konkurrerer på linje med andre selskaper. 

Syklotronsenteret håper de kan vekke nok interesse slik at staten i større grad bidrar til satsingen. Han forteller at det vil være et globalt og stort marked for disse produktene, noe norsk økonomi vil kunne nyte godt av dersom de lykkes. 

– Den norske regjeringen har klare ambisjoner om at vi skal utvikle norsk helseindustri, og har valgt helseindustrien som nasjonal eksportsatsing. I sin politiske plattform sier regjeringen at de vil utrede etablering av et nasjonalt farmasiselskap. Foreløpig ser vi få konkrete resultater, og regjeringen har dårlig tid frem mot valget. Vi er et offentlig eid aksjeselskap. Det er et veldig godt utgangspunkt for å kunne realisere regjeringens målsettinger. Men det krever noen politiske grep fra helseminister Vestre og næringsminister Myrseth, understreker Saga.

Offentlig eierskap sikrer at verdier forblir i landet

Gjennom offentlig eierskap kan man sikre at strategiske investeringer forblir på norske hender. Men for at nye industrier skal slå ut i full blomst, er finansielle investorer helt nødvendig. Hvis ikke kan Norge risikere at utviklingen tar stopp, noe som resulterer i at man mister en god mulighet til å utvikle et nytt norsk industrieventyr.

– Når vi investerer i isotopproduksjon gjennom offentlige midler, sikrer vi at både verdier, arbeidsplasser og teknologisk utvikling skjer i Norge. Og gjerne at hovedkontoret forblir i Norge. Det skaper langsiktig vekst og innovasjon, i stedet for kortsiktig profitt for internasjonale aktører, sier Saga.

Selv om Saga er tydelig på at det offentlige har mye å bidra med, både i form av samarbeid og kompetanse, advarer han om konsekvensene dersom staten ikke kommer på banen og gir nye bedrifter de vilkårene som trengs for å lykkes.

– Vi har sett hva som skjer når selskaper uten sterk offentlig forankring selges ut. Industrien blir flyttet, arbeidsplassene forsvinner og vi mister en strategisk posisjon i markedet. Dette må vi unngå for å sikre en stabil og fremtidsrettet industri i Norge, sier han og fortsetter:

– Det er behov for kapital for å komme i gang. Det gjør at vi må gi bort aksjer til fordel for kapital, og på den måten blir utvannet og risikerer da at muligheter ender opp i utenlandske fremfor norske hender. 

– Alle forutsetninger for å lykkes

Ifølge Saga har vi nemlig alle forutsetninger for å lykkes med isotopproduksjon. Norge har mye erfaring fra radiofarmasiutvikling og annen industri, som kan brukes til å bygge ny industri. I Syklotronsenteret sitt tilfelle kartlegger de hva de selv er dyktige på, og engasjerer de beste rådgiverne i det norske markedet på områder som ikke er kjernekompetanse hos Syklotronsenteret. Dette gjelder lederrekruttering, kontraktsrådgivning, finansiering og andre områder.

– Skal vi bli best i Europa på dette, benytter vi de beste executive search rådgiverne som kjenner bransjen, industrietablering, prosjekt og produksjon samt som er svært profesjonelle i sin rådgivning. Backerskeie er et godt eksempel på et miljø som forstår behovet vårt, har kompetansen til å hente inn riktige ledere og rådgir oss på fremtidige rekrutteringsbehov, slik at vi kan konsentrere oss om å utvikle ny industri.

Man er nødt til å tenke langsiktig og være åpne for å hente inn ekspertise fra hele verden. Innleie av tung prosjektkompetanse har også vist seg nødvendig i denne fasen. Det er en utfordring å bygge opp en helt ny industri, men dersom vi spiller kortene våre riktig, har Norge alle forutsetninger for å lykkes, sier Saga:

– Vi har alltid hatt et sterkt internasjonalt nettverk, og det har vært viktig for oss å sørge for at vi er relevante innenfor feltet. Forskningen vår er veldig internasjonal, og vi har mange eksperter fra hele verden som bidrar.

Balanse mellom tålmodighet og optimisme

Saga har ledet Syklotronsenteret i nesten 15 år. Han var den sjette som ble ansatt i selskapet og har vært med på å befeste selskapet som en mulig viktig aktør for norsk legemiddelberedskap og eksportmuligheter. Han beskriver kommunikasjonsferdigheter, god faglig forståelse og tålmodighet som sentrale faktorer for å lykkes i sin rolle.

– Jeg har alltid hatt en stor interesse for forskning og teknologi og det å forstå hva vi jobber med helt ned på et molekylært og medisinsk plan. Det gir meg drivkraft, og det gjør at arbeidet aldri blir kjedelig.

Hans optimistiske natur har vært både en styrke og en utfordring, men han ser det som en nødvendighet i denne typen arbeid.

– Jeg er født optimist. Det kan være en ulempe, men det er også en nødvendighet for å klare å komme gjennom et prosjekt av denne størrelsen. Jeg har en konstant tro på at vi skal få det til, og så handler det om å ha med seg folk som kanskje er en smule mer realistiske, slik at vi sikrer en grundig vurdering av alle beslutninger, sier han.

Saga mener at Norges sterke forskningsmiljø og stabile politiske forhold gir alle forutsetninger for å lykkes innen medisinsk isotopproduksjon. Dersom landet satser riktig, kan dette bli starten på et nytt norsk industrieventyr – en industri som ikke bare skaper arbeidsplasser og bidrar til fremtidig verdiskapning, men også redder liv over hele verden.